KLASSISK MUSIKK

En undervisningstime i klassisk musikkhistorie bør starte med å snakke om hva «klassisk musikk» egentlig er. Her kan man også aktivere elevenes førforståelse ved å spørre dem om hva de kan fra før. Mange forbinder kanskje klassisk musikk med orkestre, opera eller fioliner, og kan nevne dette i en slik oppstart. Noen har kanskje også kjennskap til noen klassiske komponister som Mozart eller Beethoven.

Det kan være vanskelig å forklare begrepet «klassisk musikk», men begrepet kan kanskje forklares for elevene ved å sammenligne det med kunst. Hvis elevene kobler ordet kunst til malerier, kan man forklare klassisk musikk med «kunstmusikk». Det er likevel ikke en fullverdig forklaring. «Klassisk» kan også forklares for elevene som noe som er gammelt, og som har blitt laget for lenge siden. «Klassisk musikk» blir da et begrep for kunstmusikk som har blitt laget for lenge siden over en periode på flere hundre år.

​

Når man etter hvert kommer inn på de forskjellige epokene innenfor den klassiske musikkhistorien bør man lage en tidslinje hvor man plasserer periodene når de fant sted. Det kan være vanskelig for mange elever å forstå tidsperioder uten å få det konkretisert.

​

De viktigste periodene i klassisk musikkhistorie er barokken, wienerklassisismen og romantikken. Man kan derfor bruke den første musikktimen til å gå igjennom periodene middelalderen og renessansen i ett. Middelalderen er kanskje den vanskeligste perioden å forklare, da man vet lite om musikken fra denne tiden, og den er i tillegg veldig lang. Man kan derfor sammenligne musikken i middelalderen og renessansen for å gi elevene en grunnleggende forståelse av hvordan musikken var på denne tiden, og for å lage en rød tråd fram mot musikken i barokken.