WIENERKLASSISISMEN
Klassisismen er en periode i musikkhistorien som varer fra ca. 1750 – 1830. Overgangen mellom barokken og klassisismen er ikke så tydelig fordi musikken fra slutten av barokken og begynnelsen av wienerklassisismen glir litt over i hverandre. I mellom der har man også kalt en liten periode for rokokko, en periode som varte fra ca. 1720 – 1770. Felles for rokokko og klassisismen er at det skulle være en motsetning til den store, voldsomme og overdådige barokken. Der alt i barokken skulle være stort og flott, skulle rokokkoen og klassisismen være enkelt, pent og lett forståelig. Musikken fra denne tiden skulle være enkel å forstå for vanlige folk, og skulle ikke inneholde vanskelige melodier og akkorder. I tillegg er klassisismen den perioden hvor pianoet slik vi kjenner det i dag ble til, og hvor operaen virkelig blir populær.
Når man snakker om perioden klassisisme, kaller man den ofte for Wienerklassisismen fordi de viktigste komponistene fra denne perioden bodde i Wien. Du kjenner kanskje til disse komponistene fra før? Joseph Haydn, Wolfgang Amadeus Mozart og Ludwig van Beethoven.
Symfoni
En av de viktigste musikkstilene som kommer fra klassisismen er symfonien. En symfoni er et musikkverk for et stort orkester som består av fire deler som kalles satser. Den første satsen i en symfoni skulle være litt rask, og skrevet etter en bestemt form. Den andre satsen skulle være langsom, mens den tredje satsen skulle være lettere og skrevet i tretakt. Den siste satsen skulle gjerne være rask, og var som regel en oppsummering av symfonien. Lenger ned kan du høre et eksempel på en symfoni, men først skal vi lese mer om Joseph Haydn, som regnes som symfoniens «far»
Joseph Haydn
Haydn kom fra Wien i Østerrike, og levde fra 1732 – 1809. Han er som nevnt tidligere en av de viktigste komponistene i klassisisimen, og er en av komponistene som har skrevet aller mest. Han skrev blant mye annet over 100 symfonier! Han jobbet mesteparten av livet sitt hos fyrstefamilien i Ungarn, hvor han skrev det meste av musikken sin. Musikken hans kjennetegnes av små enkle melodier eller temaer som han bygger videre på. Han var også kjent for å ha sans for humor. Det kan du høre et eksempel på her, fra 2. sats i hans symfoni nummer 94, som også kalles «Paukeslagsymfonien». Vær helt stille, lytt godt, og legg merke til den enkle melodien den starter med. Og husk å skru opp lyden. Hvorfor tror du folk syntes dette var morsomt?
Du skjønte kanskje hvorfor denne kalles for Paukeslagsymfonien? En pauke er en stor tromme som lager veldig høy lyd. Det sies at Haydn var lei av at folk sovnet når de hørte på musikken hans, så han la inn et paukeslag i melodien slik at de som hadde sovnet skulle våkne.
Det sies også at Haydn og orkesteret hans måtte jobbe veldig mye, og fikk veldig sjelden fri. I stedet for å spørre fyrsten om å få lov til å dra på ferie, skrev Haydn i stedet «Avskjedssymfonien» hvor symfonien avsluttes med at musikerne en etter en slutter å spille, reiser seg, blåser ut lyset sitt og går av scenen. Fyrsten skal ha skjønt dette, og lot Haydn og orkesteret reise hjem til familien sin.
Haydn ble en gammel mann, og døde en naturlig død. Han ble begravet i Wien, men graven ble senere åpnet for å flytte han til familiens gravsted i hjembyen Eisenhadt. Da de skulle flytte ham oppdaget de at hodet hans var borte! Det viste seg at en av sekretærene til fyrsten hadde åpnet graven tidligere for å stjele hodet hans slik at han kunne studere det nærmere. De fant ikke igjen hodeskallen, og måtte derfor begrave Haydn på nytt uten hode. Det var ikke før i 1954 at hodeskallen ble funnet og kunne legges tilbake i graven, hele 145 år etter at han døde.
Wolfgang Amadeus Mozart
Johannes Chrystostomus Wolfgangus Theophilus Mozart het han egentlig, og du har sikkert hørt om han. Han levde fra 1756 – 1791 og var en østerrisk komponist, fiolinist og pianist. Selv om han døde veldig ung, bare 35 år gammel, rakk han å komponere over 600 forskjellige verk! Mange av dem regnes som de aller største verkene i musikkhistorien.
Mozart regnes som et vidunderbarn, altså et barn som har helt spesielle evner som få andre barn har. Han var svært musikalsk, og begynte å skrive musikk allerede som femåring! Han skrev sin første symfoni da han var åtte, og sin første opera da han var 11! Han var så musikalsk at faren hans reiste rundt for å vise han frem for konger og dronninger i Europa.
Da Mozart var 16 år gammel ble han ansatt som konsertmester hos erkebiskopen i Salzburg. Her jobbet han i ti år, før han reiste til Wien for å skrive musikk på egen hånd. Han ble etter hvert en av de mest populære komponistene og pianistene i Wien, og tjente masse penger på musikken sin. Her skrev han noen av sine mest kjente verker, bl.a operaen "Figaros bryllup" og "Don Giovanni". Han levde imidlertid et tøft liv, og sløste bort alle pengene sine. Etter hvert ble han også mindre populær, og klarte ikke å betale alle regningene sine. Han fikk jobb som keiserens kammerkomponist i 1787, men han tjente fortsatt ikke nok til å få orden på pengeproblemene sine. Det siste året han levde skrev han musikk i rekordfart. Han skrev i denne perioden bl.a operaen "Tryllefløyten". Her kan du høre arien til «Nattens dronning» fra denne operaen. Kanskje du har hørt den før?
Ikke lenge før Mozart døde i 1791 begynte han å skrive sitt siste store musikkstykke, Requiem. Et requiem er en dødsmesse, et musikkverk som ofte ble spilt før og etter en begravelse i den katolske kirken. Man skulle kanskje tro at Mozart hadde begynt å skrive på sin egen dødsmesse, da han døde før han fikk skrevet det ferdig. Requiem ble skrevet ferdig av en av elevene hans. Mozart døde svært fattig, og ble begravet i en fellesgrav i Wien. Ingen vet helt sikkert hvor graven hans er i dag, men det er satt opp et minnesmerke på kirkegården der man tror den ligger.
Her kan du høre et eksempel på et av Mozarts mest kjente verker, nemlig første sats fra "Eine Kleine Nachtmusik" som han skrev i 1787. Lytt godt. Hvilke instrumenter hører du? Har du hørt det før?
Ludwig van Beethoven
Beethoven kom fra Tyskland, og ble født i 1770 i byen Bonn. Han døde i Wien i 1827, 56 år gammel. Som barn hadde Beethoven det veldig vanskelig. Faren hans var selv komponist og musiker, men hadde store problemer med alkohol, og familien hadde ofte dårlig råd fordi faren drakk for alle pengene de hadde. Han fikk heller ikke gå noe særlig på vanlig skole, men faren oppdaget tidlig at han var et musikalsk talent, og ga han musikkundervisning selv. Han ville gjøre Beethoven til et vidunderbarn akkurat som Mozart, og lærte ham å spille både piano, orgel, fiolin og bratsj, et strykeinstrument som er litt større enn en fiolin.
Beethoven var en stor beundrer av Mozart, og i 1787 reiste han til Wien for å prøve å få Mozart som musikklærer. Vi vet ikke om de noen gang møttes, men Beethoven var ikke mer enn to uker i Wien før han måtte reise hjem igjen fordi moren hans ble syk. Da moren døde begynte faren å drikke enda mer, så Beethoven måtte bli hjemme for å passe på søsknene sine. Han flyttet ikke tilbake til Wien før i 1792. Da var det en annen stor komponist som ble læreren hans, nemlig Joseph Haydn. Her utviklet han seg etter hvert til å bli en stor komponist som skrev til sammen 9 symfonier, 5 pianokonserter, 17 strykekvartetter og i tillegg flere verk for både fiolin og piano. Han ble også en berømt pianist, og spilte ofte konsertene sine selv i tillegg til å dirigere orkesteret.
Her kan du høre et av pianostykkene hans. Det kalles Måneskinnsonaten. Har du hørt det før? Hva tenker du på når du hører det?
Beethoven ble regnet som en streng mann. Han var ofte sint, og krevde mye av de som jobbet med ham. I 30-årene skjedde det imidlertid noe som skulle prege ham resten av livet. Han begynte å merke at han mistet hørselen, og etter hvert ble han helt døv. Dette gjorde han enda mer sint og innesluttet, og på et tidspunkt vurderte han til og med å ta sitt eget liv. Det må ha vært vanskelig for en så dyktig musiker og komponist å ikke kunne høre sin egen musikk. Han fortsatte likevel å komponere, og noen ganger dirigerte han til og med musikken sin selv om han ikke kunne høre den! I denne vanskelige tiden komponerte han blant annet sin 5. symfoni. Denne kalles Skjebnesymfonien, og er en de mest berømte komposisjoner i musikkhistorien. Man vet ikke helt om den handler om Beethovens følelser rundt det å miste hørselen, men det sies at de første tonene beskriver djevelen som banker på døren hans. Kan du høre det?
Beethoven regnes som kanskje den viktigste symfoni-komponisten. Han skrev ikke på langt nær like mange symfonier som Haydn og Mozart, men han er kanskje den som utviklet symfonien mer enn noen andre. I tillegg brukte han lang tid på symfoniene sine fordi han ville at de skulle være helt perfekt. Det hører du kanskje i hans niende og siste symfoni som han brukte to år på å skrive. Her har han i tillegg til symfoniorkester også med et helt kor! I tillegg består symfonien av fem deler og ikke fire som var det vanlige. Spol fram til 1.06.50, så får du høre hele orkesteret spille det mest kjente partiet fra symfonien.
Han døde i 1827, 56 år gammel. Han hadde veldig dårlig helse mot slutten av livet sitt, og han skal ha dødd av leversvikt på grunn av for mye alkohol. Det sies at idet han døde åpnet han øynene en siste gang og knyttet neven opp i luften. Samtidig kom et tordenbrak og et glimt av lyn, og Beethoven lukket øynene og var død. Han ble begravet i Wien, og over ti tusen mennesker kom for å se begravelsen hans.
OPPGAVER
1. Hva er forskjellen på barokken og klassisismen?
2. Hvorfor kaller vi ofte klassisismen for wienerklassisismen?
3. Hva er en symfoni?
4. Hvem regnes som "symfoniens far"?
5. Hvorfor syntes mange at Haydn var morsom?
6. Kan du nevne noen kjente komposisjoner av Mozart?
7. Hvorfor tror du Beethoven brukte så lang tid på å skrive musikken sin?
8. Hva skjedde med Beethoven som gjorde at det ble vanskelig for ham å dirigere musikken sin?
9. Velg en av komponistene fra klassisismen og finn ut mer om han. Lag en presentasjon og framfør for klassen.
Kilder:
https://snl.no/klassisisme_-_musikk
https://www.nrk.no/skole/musikkparken/joseph-haydn-_1732---1809_-1.13161749
https://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen_(musikk)
https://no.wikipedia.org/wiki/Symfoni
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph_Haydn
https://no.wikipedia.org/wiki/Serenade_Nr._13_(Mozart)
https://snl.no/Wolfgang_Amadeus_Mozart
https://no.wikipedia.org/wiki/Wolfgang_Amadeus_Mozart
https://snl.no/Ludwig_van_Beethoven
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_van_Beethoven